Følelser på godt og vondt

Hvis du besøker bloggen min for første gang så vil du nok lettere forstå hvorfor jeg deler disse innleggene, hvis du først blar tilbake og leser innlegget jeg har kalt «Vendepunktet».  

                 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 

Hei kjære deg <3

Jeg har lyst å fortsette litt fra forrige innlegg om meditasjon, men her vil jeg skrive litt om hvilke følelser vi kan oppleve når vi mediterer.

Mens du sitter i meditasjon og fokuserer på pusten, så vil du, på et tidspunkt oppdage følelser som oppstår. Det kan være gode følelser som lykke, fred og takknemlighet. 

Du kan også oppleve utfordrende følelser som rastløshet, angst eller grådighet.

Vi kan også føle ubehag ved måten vi sitter på, irritasjon over noen lyder eller noe som ble sagt av noen på et tidspunkt. Dette er helt normalt. I starten når vi begynner å meditere er vi eksperter på å finne «unnskyldninger» for å slippe å møte de ubehagelige følelsene. Det er mer behagelig å bare la være å meditere. Men jo oftere du gjør det, jo mer indre ro vil du få. 

Det er helt naturlig i starten at en vil møte en del følelser, ubehag og kanskje t.o.m. tenke negativt om meditasjon og ikke ha noe tro på det i det hele tatt. 

Det er helt normalt, men du gjør lurt i å gi dette litt tid. 

Noen ganger dukker det opp noen følelser som vi instinktivt vil forsøke å dytte bort og kanskje så velger vi å stoppe å meditere, fordi vi ikke ønsker å få disse ubehagelige følelsene. 

Men se om du kan bli, se om det er mulig å observere følelsen uten å identifisere seg med den. 

Det er vanskelig å bli værende i intense, ubehagelige følelser. Når vi føler sorg og tristhet eller anger og sinne, kan det bli for mye å bære. Mesteparten av gangene så er tendensen vår å begrave disse følelsene, for å distrahere, unngå og motstå dem. 

Av gammel vane så tror vi kanskje at det hjelper å ignorere og «legge lokk» på dem. Det som skjer da, er at følelsene legger seg i kroppen og bygger seg opp. De kan da komme ut i form av depresjon, stress og sykdom senere i livet.

Det er ikke bra å gå å bære på gamle ubearbeidede følelser.

Det finnes en sunnere måte å jobbe seg gjennom tunge følelser på. 

Istedenfor å «smelle igjen døren», så kan vi åpne døren og invitere dem inn. 

Hvis vi kan møte angsten feks, med mildhet og medfølelse, uten å dømme så er vi i stand til å forsiktig stå gjennom det vi opplever. Hvis vi ikke lærer å møte de følelsene som dukker opp, vil vi alltid være på flukt fra dem. 

Når vi observerer sårbarheten vår med objektivitet forvandler den seg fra en følelse av at vi mangler noe eller at noe er galt, til en følelse vi erfarer i øyeblikket. Når vi beveger oss gjennom ubehagelighet med en forståelse av at det er forbigående, ser vi at alle følelser kommer og går. 

Følelsene våre er ikke solide og heller ikke faste, de er enkelt og greit bare midlertidige opplevelser i nuet. Å forstå dette kan hjelpe oss å slappe av gjennom følelsene når de dukker opp og tilby dem plass med vennlighet. Lager vi motstand mot dem og skyver dem bort, så vil de bygge seg opp. 
 

Gir vi dem plass og møter dem når de oppstår, vil de flyte lettere gjennom oss. 

Følelser oppstår å går over, oppstår å går over, akkurat som pusten.

Vi kan bli overveldet av følelser, men de vil alltid forandre seg og til tider oppstå inni oss. Det er ikke en enkel oppgave å invitere inn vanskelige følelser, men ved å jobbe med vår skiftende opplevelser på denne måten så begynner de å mykne og avta.

Jo mer vi mediterer, jo mer i balanse blir vi og da stopper vi å dømme tristhet eller grådighet som dårlig eller galt. 

Vi kan gjenkjenne at sinne eller frykt uansett hvor intenst, vil avta på samme måte som tidevannet som trekker seg tilbake i havet. Da vet vi at vi er vår egen terapeut, vår egen healer som kan møte alle verdens følelser og puste oss gjennom dem, i meditasjon og komme sterkere utav det. 

Det er naturlig å ville søke svar og hjelp fra andre når vi har det tøft, men når vi har praktisert meditasjon en stund, så vet vi at det riktige svaret ligger i oss selv.

I meditasjon oppdager vi at følelser er en del av vår eksistens. Det er ikke meningen vi skal skyve dem bort. De er en del av oss og vil alltid være det, derfor er det viktig å invitere dem inn fremfor å skyve dem bort.

Jeg kan fortelle litt om hva som skjedde første gang jeg mediterte. Før jeg startet hadde jeg som intensjon å slappe av, fordi jeg var sliten. Det som skjedde var at jeg begynte å strigråte store mengder, som et lite barn. 

Jeg skjønte ingenting, jeg hadde jo hatt en fin dag,-jeg var bare litt sliten. 

Jeg hadde ikke grått på den måten siden jeg var barn. Jeg kan huske jeg fikk høre «Slutt å gråt, slutt å syt» Det er kanskje noe som er helt normalt å si til et barn som klager å syter mye, men alle følelser er lov, det er ingen følelser som skal legges lokk på, det har jeg skjønt i ettertid. 

Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og stoppet å gråte. Jeg holdt ting for meg selv og la lokk på følelsene mine. Dette er nok hovedgrunnen for at jeg fikk det litt vanskelig med meg selv. 

Jeg holdt ting inni meg fordi jeg var redd jeg skulle være til bry for andre.

Under min første meditasjon, i Januar 2017 så åpnet jeg noen dører som satte i gang en prosess. For hver dag, når jeg mediterte litt etter litt så fikk jeg utløp for masse gamle innestengte følelser. Det var til tider frustrerende å gråte så masse, men samtidig så var det så utrolig deilig å få frigjort alt. 

Jeg følte jeg ble lettere og lettere for hver dag. Samtidig som jeg gråt så løsnet også masse spenninger i kroppen, og «lenkene» fra fortiden. 

Jeg ble fri og fikk en ny start på livet.

All den gamle bagasjen jeg hadde gått å bært på ble bare plutselig helt borte og det var en enormt befriende følelse.

Hvis du nå tenker at du vil prøve meditasjon, så kan du være forberedt på å møte forskjellige følelser, spesielt i starten. Kanskje du kommer til å gjenoppleve noe som har skjedd tidligere.

Men ikke vær redd. 

Du er ikke alene og dette er den beste gaven du kan gi deg selv. 

Stå i det og du vil bli fri. 

Du vil bli en bedre versjon av deg selv.

Good vibes <3

Nina